Makrotid


Sommerhalvåret er så absolutt makrotid, og mange ligger ute i skog og mark – eller i hagen for den sakens skyld – for å ta bilder av blomster, insekter og andre småting. Men hva trenger man av utstyr for å oppnå ønsket resultat?

Jeg er så absolutt ingen ekspert på området, men litt har jeg da erfart. Tenkte jeg skulle dele den erfaringen med deg.

Det ultimate utstyret

Jeg skal liste opp det jeg mener er “det ultimate utstyret” for en amatør som vil fotografere “de små ting” i naturen. Og når jeg sier “i naturen”, så mener jeg det, og ikke ta med seg krypene, plantene etc. inn i et studio.

Kamera: Et “hvilket som helst” systemkamera (med utskiftbare objektiver).

Denne orkidéen er bare noen millimeter stor.

Fluebomst. Denne orkidéen er bare noen millimeter stor. Fotografert med Tamron 90mm 1:1 macro + mellomring.

Objektiv: Et makro-objektiv med 1:1 makro. De vanligste, eller “klassiske” er Canon EF 100mm F2.8 L Macro IS USM, Nikon 105mm F2.8 AF-S IF-ED VR II Micro, Sigma 105mm F2.8 EX DG OS HSM Macro eller Tamron SP AF 90mm f/2.8 Di Macro (tror denne nå er erstattet eller utvidet med en 60mm.). Olympus-eiere bruker gjerne Zuiko Digital ED F4 (speilrefleks/ 4/3) eller M.Zuiko Digital ED F2.8 (micro 4/3). Selv har jeg en eldre versjon av 90-millimeteren til Tamron, som er den rimeligste av de nevnte – men kvalitetsmessig er alle på samme høyde.

1:1 macro betyr at motivet får opptil samme størrelsesforholdet på bildesensoren som det er i virkeligheten, dvs. en flue på 5mm kan også bli 5mm på sensoren og blir dermed “kjempestor” i bilderammen.

Billige(re) objektiver som har påskriften “macro” er langt dårligere enn 1:1-objektivene, dvs. 1:2 – 1:4 (f.eks. Sigmas 70-300 mm macro).

Macro-slider

Stativ: Et solid, stødig stativ er godt å ha – dersom du skal fotografere noe som står stille. Insekter som er på farten – eller bare stopper opp et par sekunder – er umulig å ta med kameraet på et stativ. Et ettbens-stativ kan imidlertid gjøre susen for å gi noe støtte. (Insekter bør man for øvrig fotografere tidlig på morgenen – mens de er kalde og trege – før sola varmer dem opp.)

Slider. En slider gir deg muligheten til å finjustere avstanden mellom kamera/objektiv og motivet. En slider til et par 100-lapper på Ebay duger.

Eksempel på Ringblits

Eksempel på Ringblits

Blits. En ringblits til makrofotografering blir av mange sett på som det ultimate, men det kan gi et “flatt” lys på motivet. Har du en ringblits som kan justeres til å kun bruke halve sirkelen, kan dette forbedre resultatet ditt.
c-brakettEn såkalt “C-brakett” gjør at blitsen din kan plasseres lenger frem i forhold til objektivet, og dermed gi et godt blits-lys (klikk på bildet til venstre).
Ellers vil eksterne blitser med softboks/noe som sprer eller duser ned lyset, gi svært gode resultater (blitser som er montert på kameraet vil sannsynligvis ikke treffe motivet i det hele tatt).

Reflektor. I sollys vil en reflektor hjelpe på skarpe/mørke skygger på motivet. Reflektoren kan også brukes for å skaffe mer lys på motivet i skyet vær. Eller bruk en lommelykt som lyskilde mot reflektoren. En reflektor kan være noe så enkelt som et hvitt papir eller en bit aluminiumsfolie.

Softbox/diffuser. Brukes på blits – eller for å dempe sollyset (ved å holde det over motivet).

Tålmodighet.  Ja, det koster ikke noe i penger, men en utålmodig fotograf får garantert dårlig resultat 😉

 

Alternativt utstyr

Mellomringer

Mellomringer

Har du ikke makro-objektiv, kan du kjøpe deg noen mellomringer. Disse øker avstanden mellom kamera og objektiv, og minsker forkusavstanden radikalt – og makrofotografering er mulig! De dyreste koster et par 1000-lapper, men jeg har testet noen kinesiske (kjøpt på ebay) til rundt 150 kroner, og de fungerte utmerket. Bruk dem på f.eks. et vanlig 50 mm objektiv.
Mellomringene har ikke noe optikk innebygget, slik at optikken i objektivene ikke blir forringet. Dog, du må tenke på at du mister en del lys.
Bruk helst objektiver med fast brennvidde, da zoom-objektiver oppfører seg annerledes med mellomringer (du må zoome først og så stille skarpt).
Mellomringer kan også brukes på 1:1 makro-objektiver for å forstørre motivet til mellom 1:1 og 2:1.

Makrobelg

Makrobelg

En makrobelg er en fokuseringsskinne med innebygget trinnløst justerbar “mellomring”. Med en slik kan det gjøres opptak i stor forstørrelse, men det stiller krav til objektivet, for ved store forstørrelser øker kromatisk aberrasjon og andre optiske problemer. Skarphetsdybden er naturlig nok svært liten, slik at det er nødvendig med solid nedblending – og de aller minste blenderåpningene bidrar ytterligere til optiske problemer.

Close-up linser (nærlinser) er også en mulighet. Det er en linse – altså med optikk – som monteres foran på objektivet. Disse koster fra en 100-lapp til 1600 kroner, men jeg vil nevne som et varsku: billige linser forringer optikken i objektivet, slik at resultatet sannsynligvis ikke blir som forventet (som oftest med kromatisk abberasjon (fargeavvik) eller fargebrytingsfeil (fargete konturer, såkalte “color fringes”)). Som med all annen optikk: du får det du betaler for.
Du kan med fordel bruke både mellomring og close-up samtidig.

Reverse-ring/”vendering”. Med en slik ring kan et vanlig objektiv monteres bak-frem på kameraet. Ringen har på den ene siden samme fatning som objektivet ordinært bruker mot kamerahuset, på den andre siden har venderingen gjenger som (med eller uten overgangsadapter) passer til objektivets filterfatning. Mellom venderingen og kamerahuset kan man sette et passende antall mm. med mellomringer for å tilpasse/øke til ønsket forstørrelse. De enkleste venderingene gjør at du mister mulighet til autofokus, de med autofokus-løsning koster nesten like mye som de rimeligste 1:1 objektivene…

 

Noe du må tenke på:

Dybdeskarpheten i makrofotografering er svært smal! Bruk så liten blender som mulig (høyt f-tall), ut fra hva lyset tillater, allikevel anbefales ikke mindre enn f/11-f/16 (mindre blendere gir dårligere optisk kvalitet, og går ut over skarphet og kontraster, samt at dypdeskarpheten ikke blir særlig større). Tar du bilde av et insekt forfra, vil stort sett hodet – helt eller delvis – kunne bli skarpt. Tar du bilde av insektet fra siden, kan det være mulig å bruke større blender og enda få mesteparten av insektet skarpt.

– Bare litt vind gjør vanskelighetsgraden mye større. Selv tar jeg gjerne en serie bilder i rask rekkefølge (kontinuerlig drive) i håp om at ett av bildene blir skarpe.

– Med makro-objektiv kommer nærgrensen ned på noen centimeter. Lyset blir derfor ofte dårligere, og det blir enda dårligere dersom du setter på en mellomring.

– Autofocus er sjelden en fordel i makrofotografering. Manuell fokus er å foretrekke.

– noen smart-triks i et redigeringsprogram (eks. Photoshop) kan sette sammen flere bilder i lag, slik at du kan øke dybdeskarpheten dersom du finjusterer og flytter fokus bittelitt fra bilde til bilde (såkalt “focus-stacking”). Jeg vil ikke påta meg å lære deg det …

Så er det bare å rigge seg til – og smøre seg med tålmodighet. Lykke til!

Flekkmarihånd sett fra oven

Flekkmarihånd sett fra oven. Legg merke til den smale dybdeskarpheten.

ca. 5 mm stor edderkopp

ca. 5 mm stor edderkopp